311

Illustrasjon:sbilde: Det finnes tusenvis av eksempler på spesifikk koordinasjon på internett. Skjemdump YouTube

Reidar Schjei
UEFA A-lisens
Diplomtrener NIF/Olympiatoppen

Når vi ser verdens beste fotballspillere i aksjon på TV kommer det frem superlativer som, de har så god balanse og rytme i fotball bevegelsene. De har en fantastisk orienteringsevne, en eminent ballkontroll, god touch/soft i ballmottaket og en utrolig høy pasnings ferdighet.

Det vi er mest sikre på, er at grunnlaget for å bli god på basisferdigheter legges allerede i 6- 12-årsalderen og det gjelder for all idrett. Da blir koordinasjon/agility ofte nevnt som en viktig faktor for å få god fotballferdighet.
Men når dette er så viktig, har vi satt nok fokus på  dette i barne- og ungdoms fotballen, inngår det i NFF treningsøkta?
Norsk Toppfotball senter har i alle fall satt fokus på dette, jeg antar også at det er mange klubber som har funnet plass til dette i sine treninger.

• Definisjon av koordinasjon:
  Olympiatoppen definerer koordinasjon/basisferdigheter som en samkjøring eller tilpasning og evnen til å samordne kroppsbevegelser i forhold til hverandre og til omgivelsene innen hver spesifikk idrettsgren. (Bernstein 1967). For å stimulere de koordinative egenskapene må man trene variert, og bevegelses oppgavene må være individuelt utfordrende. Jo flere bevegelser som er innlært desto lettere vil nye og lignende bevegelser utføres. Olympiatoppen har spesifisert koordinative aktiviteter til ulike idretter, men lagidretter, som for eksempel fotball eller håndball er ikke med.

Spesifikk fotballkoordinasjon

Med utgangspunkt i en analyse av fotballspillet og av verdens beste fotballspillere har Norsk Toppfotball senter kommet frem til de mest relative spesifikke koordinative egenskaper for utvikling av fotballferdigheten. Disse samsvarer med Olympiatoppens definisjon, og da er det en selvfølge  at dette må vi trene på skal vi bli bedre fotballspillere i Norge.

• Dynamisk balanse
• Rytme i fotball bevegelsene
• Øye-fot koordinasjon (fotrapphet)
• Romorientering
• Krafttilpasning i touch og med-tak.

Olympiatoppens delferdigheter for koordinasjon

Orienteringsevnen: 
Det er den evnen en har til å gjøre bevegelser med kroppen i tid og rom. Eksempel er det å ta salto og vite hvor en er i bevegelsen slik at en strekker ut beina og kan lande. En kantspiller i håndball må vite hvor målet er for å hoppe inn med riktig vinkel.

Koblingsevne: 
Den evnen du har til å samordne det du ser og oppfatter med hva du gjør med armer (øye hånd) og ben (øye fot), kaller vi koblingsevne. Å hoppe opp og smashe en ball i volleyball krever at du klarer å se når og hvor ballen kommer slik at du kan bevege armen i riktig i forhold til ballbane og fart på ballen. Du må altså se og observere ballbanen for å «time» bevegelsen riktig. En skihopper må «time» satsen i hoppet riktig i forhold til hoppkanten.

Differensieringsevnen: 
Dette er en egenskap som gjør at du klarer å tilpasse kraften i bevegelsen slik at den blir utført riktig. Når en skal sentre en pasning, så må den vektlegge riktig kraft slik at den ikke går ut av banen. En hopp bevegelse vil gi ulike resultater avhengig av kraften en har i satsen, så en må derfor tilpasse slik at en får akkurat riktig kraftinnsats.

Rytme: 
Å sette sammen flere bevegelser i riktig rytme er viktig for å utføre teknikken riktig. Å finne rytmen i bevegelsen er ett tegn på at du mestrer en teknikk. Om en har en god rytme så føler en at en har flyt, mens med en dårlig rytme så stopper en ofte opp og bevegelsen føles unaturlig ut. Eksempler er selvsagt dans som setter store krav til å bevege seg i rytme i forhold til musikk og partner. I svømming er det å ha god rytme i pustingen viktig.

Reaksjonsevne: 
Om du har gode reaksjonsevner, så klarer du å reagere hensiktsmessig på ulike signal og observasjoner. Om du får en smash mot deg, så må du reagere slik at du får armene i riktig posisjon, og en sprinter må reagere på startsignalet.

Balanseevne: 
Evnen til å holde kroppen i statisk/dynamisk likevekt.
Utfyllende definisjon helt til slutt i artikkelen.

Norsk Toppfotball senter begrunner betydningen av den koordinasjons treningen på følgende måte:

1. Forutsetning for et bredt teknisk repertoar med tilhørende spisskompetanse.
2. Sikrer forutsetning for en rask og effektiv ballbehandling.
3. Reduserer tiden for innlæring av teknikker
4. Sikrer en effektiv utnyttelse av spillerens totale ressurser
5. Skjerper oppmerksomheten – øving på detaljer.
6. Bringer variasjon i treningsarbeidet, som sikrer oss mot monotoni og overtrenings symptomer ved store treningsmengder.
   Alt dette underbygger hvorfor dette er så viktig i barne- og ungdoms fotballen, og som bør vedlikeholdes også på seniornivå.

Trener de beste på dette?

Etter mange besøk ved ulike akademier hos toppklubber i Europa har jeg observert at koordinasjon er obligatorisk aktivitet  i barne- og ungdoms fotballen. Men en ting er sikkert, de spiller mye fotball også (80-90 % av tiden), og der er vi også i norsk fotball. Da er det påliggende å hevde at Norge også må prioritere spesifikk fotballkoordinasjon fra ung alder og som vedlikeholdstrening opp på seniornivå. (ref. Norsk Toppfotballsenter)
Når verdens beste klubb gjør dette flere ganger i uka:
Hvorfor ikke ?????
LINK: https://www.youtube.com/watch?v=y3ANJU5HW7M

Jeg observerer også at stjernespillerne i klubbene Real Madrid, Barcelona, Manchester United, Roma med flere legger dette inn i sine treninger, spesielt i restitusjon. Dere ser at begge “gamlingene” Ronaldo og Totti med flere fortsatt driver med dette, da bør vel vi også gjøre det o norsk fotball?
Dette tolker jeg som at man aldri blir god nok på de spesifikke basisferdighetene, her må man drive vedlikehold selv på seniornivå, og når verdens beste (Totti her i videoen) bedriver dette så må vel det være viktig, for å  vedlikeholde fotballferdigheten?

Se Video klipp You Tube: Roma gjennomfører koordinativ trening,

Hva er beste alder for innlæring av spesifikk fotballkoordinasjon?

Generelt er koordinative ferdigheter, også benevnt som motoriske evner viktig for barn og unge. Undersøkelser viser en meget høy prosent av norske barn i alderen 6 til 12 år som har koordinative problemer og at de trenger stimuli og utfordringer for å utvikle dem. Dette var nok bedre for 50 år siden i Norge, da barn og ungdom fikk disse inn på naturlige måter gjennom mer fritidsaktiviteter og tilrettelagt allsidig aktiviteter, gjerne uorganiserte.

Dette innebærer at den beste tiden for utvikling vil være i 6-12 årsalderen (nevnt som gullalderen) det vil si i barnehagen, grunnskolen, ungdomsskolen, fotballens fritidsordning, skolefritidsordningen, lagstreninger og ikke minst i egentreningen.

Derfor vil den spesifikke fotballkoordinasjon bidra til at fotballspilleren øker forståelsen for å skape relasjoner mellom seg selv og selve aktiviteten.
Spilleren utvikler kompetanse om hva som skal gjøres, på hvilken måte og når det skal gjøres. På denne måten vil spilleren raskere kunne nå et høyt motorisk nivå. Sammen med «sjef over ballen» og smålagsspill vil dette gjøre ham/henne til en bedre fotballspiller.
Og ikke for å glemme at dette kan gjøres som egentrening til alle døgnets tider, det er bare å kjøpe et sett med stiger, ringer, hekker osv. (Biltema har dette svært rimelig)
Denne form for aktivitet vil også kunne være skadeforebyggende og ikke minst være en del variasjonsprinsippet.

Hvordan legge til rette og gjennomføre spesifikk fotballkoordinasjon?

Læringen:
Forståelse av koordinative ferdigheter oppnås i stor grad gjennom erfaring i å lykkes og mislykkes. Denne innlæringen vil i det vesentlige bygge på implisitt læring eller som jeg vil kalle «oppdagende læring».
Man kan bygge opp selvinnsikt gjennom koordinasjonstrening, skape bevisstgjøring av spillere som vet hva de kan gjøre for å skape grobunn for utvikling. Trenere må bruke spillerens tilegnelse av erfaring for å øke denne forståelsen.
På lik linje som all fotballtrening, skal vi følge spesifisitetsprinsippet: at fotball læres og trenes best ved å spille fotball. Den koordinative treningen må inngå som en variasjon i fellesøktene, det kan være som en del av oppvarmingen, som sagt skadeforebyggende  og ikke minst den bør legges inn i egentreningen så ofte som mulig.

Oppsummering

– Norske barn beveger seg som «pingviner» sammenlignet med barn i Brasil og Argentina som løper rundt i shorts året rundt, dette uttalte Stig Inge Bjørnebye en gang.
Han la til følgende:
– Når vi i åtte måneder av året henter vi våre barn i barnehagen neddynget i klær og med cherokee støvler, kommer de deg i møte som vaggende pingviner.

Derfor blir kontrasten ganske stor i forhold til barn som vokser opp i “sydligere strøk”, som løper rundt i shorts året rundt.
Da er det innlysende at vi i Norge må trene mye mer på grunnleggende basisferdigheter skal vi bli like god som de som løper rundt med naturlige «fotballbevegelser» året rundt.

Her er noen eksempler fra YouTube som har tusenvis av Agility aktiviteter.

• Real Madrid training Agility -Footwork and playing 2 min 30 sek

For de som ønsker en utfyllende definisjon av koordinative egenskaper som Norsk Toppfotballsenter og Olympiatoppen har kommet frem til:

• Dynamisk balanse:
  Å stimulere balanseevnen innebærer å påvirke individets evne til å opprettholde balanse i ulike situasjoner som spenner fra statisk balanse til dynamisk balanse i et vidt rom/tid perspektiv”e; (Engell 1993). En godt utviklet balanse ifølge Gjerset et.al (1992) er en sentral ferdighet i nesten all idrett.
• Rytme i fotballbevegelser:
  Å forstå rytmen i en bevegelse, ta rytmebilde og virkeliggjøre det er av avgjørende betydning for å kunne oppnå harmoniske og effektive bevegelser. 182) (Gjerset et al 1992) Gjerset kommer med noen oppgaveforslag i forbindelse med sin forskning som dreier seg om å løpe over ulike redskaper i forskjellige rytmer. Det kan da være viktig å plassere disse slik at de krever et vidt spekter av rytmiske utfordringer bevegelsesoppgaver
• Romorientering:
  Evnen til å kontrollere bevegelses -retningen i rommet kan være av avgjørende betydning for en utøvers forutsetninger for å lære kompliserte teknikker (Timing – Gjerset et al., 1992 s.182)
• Øye-fot koordinasjon:
  Med øye-hånd og øye-fot-koordinasjon mener vi styring av deler av kroppen i forhold til det som registreres av synet (Timing – Gjerset et al., 1992 s.182.)
  Med øye-hånd og øye-fot – koordinasjon mener vi styring av deler av kroppen (fot/hånd) i forhold til det som registreres av synet”e; (s. 182) (Gjerset et.al 1992). I fotball vil god øye-fot-koordinasjon gjøre at man lettere har kontroll på ballen, og treffer den der man ønsker. Øye-fot koordinasjon er viktig for å kunne skyte, sentre, drible og ta imot ballen.
• Krafttilpasning i touch og med-tak:
  Å stimulere den kinestetiske evnen er å påvirke bevisstheten om kroppens egne signaler i sammenheng med løsning av bevegelsesoppgaver. (Timing – Engell,1993). Tilpasset kraft vil føre til en bedre ressursutnytting i forhold til bevegelsen i tid og rom og i forhold til utnytting av de fysiske egenskapene (Gjerset et.al 1992).
  Eksempel å «spille ballen» med ulik kraft til medspiller hvor begge er i bevegelse, timing, og hvor medspiller skal kunne foreta mottak/med-tak ved pasning/bevegelse inn i ledig rom