361

Sammensatt bilder: RS  foto fra Trønderavisa

Reidar Schjei
UEFA A-lisens
Diplom trener NIF/Olympiatoppen

Denne artikkelen retter fokus mot den mentale delen som er en utrolig viktig ingrediens innenfor både topp- og bredde og i alle idrettsgrener. Utallige historier viser at topp idrettsutøvere har benyttet dette som en vesentlig del av treningen i mange år og som har ført til gode resultater.

Hva legger man så i begrepet visualisering

-Visualisering er en mental teknikk som brukes til  konkurranse forberedelser, konsentrasjon, motivasjon,  teknikk innlæring og ikke minst taktiske valg.(Store norske leksikon)

Hva kan visualisering brukes til i følge Olympiatoppen?

-Visualisering er en av de fire basis teknikkene i Olympiatoppens modell for mental trening, og er kanskje den mest utbredte formen blant idrettsutøvere. Det kan helt enkelt beskrives som en mental øvelse der man bevisst går inn for å skape seg et indre bilde av en aktivitet eller en situasjon gjenkjennbar til konkurranse situasjonen.
(Olympiatoppen)

Kan visualisering gi bedre prestasjoner og resultater?

Den formen for visualisering som spesielt har blitt forsket mest på handler om teknikk læring, men den omfatter også taktiske valg eller begge deler, samtidig foran og i konkurranser.
Kreativ visualisering kan også defineres som en teknikk der man bruker fantasi for å oppnå definisjon, drømmer eller mål.

Petter Northug skal ha uttalt følgende en gang:

-Når jeg går for meg selv er jeg ekstrem til å visualisere, dette har jeg gjort siden jeg var liten. Når jeg da kom til mesterskap har jeg gått løypene så mange ganger inne i mitt eget hodet at selve rennet går på autopilot.
Da vet Northug nøyaktig hvor i løypa han skal benytte ulike teknikk valg i skøytingen. Han har samtidig tatt et taktisk valg.
Han vet akkurat hvor han skal befinne seg når han eksploderer inn i sluttspurten frem til mål. Det sitter helt klart i hodet hans.

Selvfølgelig gir dette resultater også når våre topp-alpinister. En ser dem stå med lukkede øyne før start, står over stavene og vugger fra side til side, og visualiserer hele  løypa ned. Det samme gjør golfspillere, friidretts utøvere, og mange andre idretter som benytter det med suksess.
Den idretts-psykologiske forskningen har slått fast at systematisk visualisering fremmer prestasjoner og øker selvtilliten og mestringstroen hos utøvere.

Visualisering gjennom digitale media

I dag kan alle unge spillere, helt fra de er 5-6 år kunne visualisere hvordan spille fotball gjennom YouTub opptak av eks Messi, Haaland, Ødegaard, Mbappe med flere.
For deretter å løpe ut på plena, bingen eller banen for å etterligne sin helter, om og om igjen.
På alle mine Grasrottrenerkurs, TINE-fotballskole, FFO, har jeg i forbindelse «Sjef over ballen» anbefalt YouTube videoen av Messi in slow motion, hvor han viser sin eminente ballkontroll, balanse, skjerming av ballen,  lave tyngdepunkt, scanne, kjappe retnings endringer og hurtig ut av vanskelige situasjoner.
Jeg ber alle som har mobil laste den ned, og kjøre en visualisering om, og om igjen, hver dag og kveld, det siste man gjør før man sovner om kvelden.

Link til Messi i slow-motion ca 7 min.
https://www.youtube.com/watch?v=Ix97CZvelmE&t=6s

Visualisering er ikke noe nytt

Nå må jeg få tilføye at dette er ikke noe revolusjonerende nytt som alt annet  innen idretten. «Det meste er funnet opp før»
Som sjef for Forsvarets idrettstropp med 94 topp utøvere fra 15 sær idretter døgnet rundt (1978-1979), hadde vi et samarbeid med Dr, phil professor i prestasjons psykologi  Willi Railo i 2 år med fokus på mental trening. Han ga også ut en bok «Best når det gjelder»
Dette har vært en nyttig del å ha med seg på trenerutviklingsveien.

Selvopplevd på 60 tallet:

Vi var 11 smågutt spillere (14 år) i 1962, som for første gang spilte  organiserte seriekamper. Spillerne kom fra 3 skolekretser i Kvam kommune nord for Steinkjer.
Grusbanen lå midt i Kvamsbygda.
Dette var det eneste laget Kvam IL hadde på den tiden.

Ingen organiserte treninger, ingen trener!

Det ble ikke gjennomført organisert trening, vi hadde ikke utdannet trener.
Men en oppmann, lærer, friidretts utøver, motivator, transportør som fikk oss til/fra kamper. Vi  spilte selvsagt fotball på hver vår skole hver eneste dag og vi møttes kun  til seriekamper.

Visualisering og læring av våre helter

De fleste av oss  var og så  kamper på Guldbergaunet stadion hvor Steinkjer  (SI&FK)  spilte i hovedserien på 60 tallet.
De var et av Norges beste lag som tok sølvmedalje etter gullaget Brann i «maraton serien» 1961/62. (hovedbilde)
Første 11  hadde de 10 spillere med  landskamper (A/B/ungdom) alle fra Steinkjer omegn.
Så her var det mange forbilder, Arne Kotte, Gunnar Dybvad, Edgar Stakset, Olav Håkon Blengslie, Jan Fornes, Øystein Verstad for å nevne noen vi kunne visualisere, drømme og etterligne på våre treninger.

Observasjon, drømmer, visualisering, «ape etter»

Alt vi lærte om fotball foregikk gjennom observasjoner, som vi visualiserte når vi kom hjem, og drømte om dag/natt .
Vi etterlignet våre «helter» døgnet rundt, på løkka, samt når vi spilte  i friminuttene på skolen.
Det sensasjonelle skjedde, og som skulle være helt umulig men ble mulig. Vi vant avdelingen vår.  Begge kampene mot Steinkjer endte med seier, klubben hadde hatt  miniputt lag, små guttelag, guttelag  med trenere  i mange år.
Enda mer utrolig,  vi vant KM finalen mot Sverre FK /Levanger , som også hadde hatt aldersbestemte lag i flere år.
11 fjortenåringer som spilte organisert fotball for første gang i sitt liv.

Gjenskapte prestasjonen

Neste sesong i 1963 som guttelag (15 år) ble vi nr 5, fortsatt uten organisert  treninger og  trener.
Slik fortsatte det også inn i 1964 , dog med noen felles treninger.
Det umulige ble mulig nok en gang, da vi gjenskapte det samme som i 1962, med KM tittel 1963 i Nord-Trøndelag .
Etter det ble laget nedlagt, noen av oss havnet deretter på juniorlaget til  SI&FK og utviklet seg videre der.

Debuterte på et «halvt landslag»
Avrunder artikkelen med noen egne erfaringer.
Mitt første møte med en høytstående NFF Forbunds trener, Roar Eidem var på min første A-lags trening 3 dager før jeg debuterte i NM cupen 3.runde på A-laget (1.div i 1966-1967).
A-laget var da blitt halvert til 6 landslagsspillere.
Dette var 4 år etter at jeg spilte min aller første fotballkamp.
I dag har vel 14 åringer spilt kamper i over 7 år allerede.

Visualiserte døgnet rundt
Jeg visualiserte spesielt inn mot «spiss rollen» jeg hadde, så for meg hvordan jeg skulle score, om og om igjen. Dette utløste en enorm selvsikkerhet, så sikker på å score at jeg før hver kamp antydet hvor mange scoringer det ville bli.
Dette slo ofte inn, som eks de fem siste kampene før min debut på A-laget, (junior, B-laget, kretslaget) ble det til sammen 25 scoringer. Foran en av disse kampene i 4 div, ba jeg en kamerat bli med på kampen «som mål-teller» skulle få 5 kr pr mål. Han angret ikke på turen.
Resultatet ble ny personlig rekord, vi slo Fram/Skatval borte med
11-2, 9 av dem var mine.
Tørr ikke si hvor mange scoringer det ble totalt i 1966.
Kilde: Trønderavisa
Relatert artikkel: fotballtrenere.no
LINK: La barn få ansvar for egen utvikling